Krefter – de dytter og drar. onsdag, okt 28 2009 

Fokusspørsmål, s. 91.    UKE 44

1) I naturfag brukes ordet kraft om noe helt bestemt. Forklar. I naturfager brukes ordet «kraft» når noe dytter på eller drar i en gjenstand. Vi bruker det ikke om forskjellige ting som vi gjør i dagligtalen som f.eks : Når vi koker okseknoke noen timer eller om Norge bør satse på gasskraft.

2) Hvilken målenhet bruker vi for kraft ? Vi måler kraft i Newton(N). Denne målenheten er oppkalt etter den engelske vitenskapsmannen Isaac Newton.

3) Hva slags instrument bruker vi for å måle en kraft? For å måle kraft bruker vi en fjærvekt.

4) Hva er forskjellen på massen og tyngden av en gjenstand? Tyngden av en gjenstand er den kraften som gjenstanden trekkes mot bakken med. Hadde vi hatt gjenstanden på månen, ville den veid mindre der, fordi månen ikke trekker like sterkt som det jorda gjør.  Massen av en gjenstand ville ikke vært noe mindre om man hadde hatt den på månen, fordi massen forteller hvor mye stoff gjenstanden består av. Massen er det samme på jorda som på månen, den endrer seg ikke.

5) Hvordan finner vi tyngden av en gjenstand når vi kjenner massen? Vi ganger massen med 10 for å finne tyngden. F.eks.  0,2 kg = 2,0N.

6) Hvorfor er tyngden av en gjenstand ulik på jorda og på månen? Tyngden er ulik fordi at månen ikke trekker like mye på gjenstanden som det jorda gjør. OPPGAVER

3.17  Hvilke påstander er riktige?

a) Massen av en gjenstand er omtrent seks ganger større på jorda enn på månen. – FEIL , massen er den samme uansett om den er på jorda eller månen.   b) Tyngden er en kraft som måles i newton. – RIKTIG     c) Hvis tyngden er 1kg på jorda, er den 1kg overalt i universet. – FEIL, tyngden varierer. d) Massen av en gjenstand er den samme på jorda og på månen. – RIKTIG e) Massen forteller hvor mye stoff en gjenstand består av. – RIKTIG

 

3.18 Skriv av tabellen nedenfor i arbeidsboka og sett inn tallene som mangler.

Masse på jorda |  Tyngde på jorda

1 kg                                10N

200 g                             2N

2,5 kg                            25N

0,05                              0,5N

3.20

Jeg tror strikken vil bli lenger .

 

ENERGI OG KREFTER – se hva som skjer! torsdag, okt 22 2009 

Fokusspørsmål , uke 43.    s.84

1 )Hva menes med ordet «stilling» i begrepet stillingsenergi? Ordet stilling betyr plassering. Stillingsenergi kommer av at en energi har en bestemt stilling eller posisjon.

2) Alle energiformer kan deles inn i to hovedkategorier. Hvilke? Alle energiformer er bevegelsesenergi(kinetisk engergi) eller stillingsenergi(potensiell energi).

3) Hvilken energiform kan vi bruke til å lagre energi? Gi to eksempler. Stillingsenergien kan brukes til å lagre energi. Grunnen til at bevegelsesenergi ikke gjør det, er fordi de fleste bevegelser vil stoppe opp ganske raskt. F.eks. En ball triller bortover, vann renner nedover, en huske setter i bevegelse.. Alt vil etterhvert stoppe etter kort tid. Men stillingsenergien er annerledes. F.eks. En sammenpresset fjær kan ligge i en eske så lenge vi vil, uten å miste energien sin. Vann kan samles opp i vannmagasiner, og slippes først når vi trenger energien. Vedkubber kan lagres i mange år, helt til vi kaster den på bålet.

4) Hvilken målenhet bruker vi for energi? Vi bruker målenheten Joule(J) til å måle energi.

 

Fokusspørsmål,    s.86

Dynamo = liten generator som omdanner bevegelsesenergi til elektrisk energi, tidligere vanlig på sykler for å gå sykkellykta til å lyse.

1) Hva menes med begrepene energikilde og energimottaker? En energikilde er det som gir fra seg energien til energimottakeren. F.eks. Hvis vi tar for oss et menneske og en sykkel, er musklene i bena energikilden fordi den gir fra seg energi til sykkelen, som er energimottaker. Dersom man sykler oppover, mottar sykkelen både bevegelsesenergi og stillingsenergi.

2)Hva er en energikjede? En energikjede viser hva som skjer med energien. F.eks. Muskler – Sykkel – Dynamo – Lyspære . Her gir muskelen energi til sykkelen, sykkelen mottar og gir energi til dynamoen som mottar og gir energi til lyspæra.  En energikjede er en lang rekke med energimottakere som i neste omgang er energikilder. Omtrent alle energikjeder begynner i sola. (Sol- Gress- Ku- Melk-Muskler-Sykkel-Dynamo-Lysåære)

3)Fra økologien vet vi at planter produserer energirike forbindelser. Hvor henter plantene energien fra? Plantene henter energien fra sola. 

4) Hva kalles prosessen der solenergi omdannes til bioenergi? Denne prosessen kalles fotosyntesen.

 

Fokusspørsmål , s.88

1) Hvordan forklarer vi hva energi er ? Det er ikke noe som forteller kortfattet hva energi er, men vi vet at det alltid overføres energi fra et sted til et annet. Da skjer det noe, så energi er det som får noe til å skje. Ingenting virker uten energi – verken CD-spillere , strikkepinner eller kroppen din.

2) Hva sier energiloven? Energi kan aldri skapes eller bli borte. Den kan kun overføres fra en form til en annen.

3) Hva menes med begrepene lavverdig og høyverdig? Siden de fleste energikjeder ender opp som varme til omgivelsene, kan vi ikke lenger bruke den til noe nyttig. Derfor kaller vi denne energien lavverdig energiform. Hver gang vi utnytter energien, er den vanskelig å utnytte neste gang.   Elektrisk energi er lett til å utnytte til mange ting. Derfor kaller vi denne energienhøyverdig energi.

RAPPORT – Seksuelt overførbare sykdommer tirsdag, okt 13 2009 

RAPPORT , UKE 42

Hensikt:

Hensikten med forsøket var å undersøke hvor fort seksuelt overførbare sykdommer(SOS) kan bli spredd.

Utstyr:

  • NaOH(base)
  • Vann
  • Fenoftalein(Indikator)
  • Reagensrør
  • Pipette

Beskrivelse:

Vi utførte forsøket to ganger, fordi det første forsøket ble ødelagt pga at utstyret hadde rester av indikatoren BTB i seg. Vi ville prøve på nytt, og begynte med at alle tok hvert sitt reagensrør og pipette. Vi fylte reagensrøret med vann, som skulle forestille kroppsvæske. Vi samlet alle reagensrørene på kateteret og Thor Erik fylte oppi smitte i et av reagensrørene ,uten at vi fikk vite hvilket som ble smittet. I motsetninger til første gang, puttet Thor Erik også oppi immun-væske.  Deretter tok vi hvert vårt reagensrør og begynte å bytte «kroppsvæsken» med hverandre.  Dette skulle forestille sex.  Vi byttet med tre forskjellige «partnere»(Jeg puttet pipetten oppi vannet i reagensrøret og slapp det i «partnerens» reagensrør, og motsatt) og satte tilbake reagensrørene på kateteret, slik at Thor Erik kunne tilsette fenoftalein.  På denne måten kunne vi se hvem som ble smittet og hvem som ikke ble.

 Resultat:

Vi fant ut at 8 av 13 reagensrør ble smittet, fordi Thor Erik puttet oppi fenoftalein. De smittede reagensrørene fikk en rosa farge. Vi drøftet hvem som hadde byttet «kroppsvæske» med hverandre, og kom frem til at Emilie var smittekilden i 2.forsøk. I første forsøk var Benedicte smittekilden.

Celledeling, krysninger og genetisk variasjon onsdag, okt 7 2009 

Fokusspøsmål  s.34      ,    uke 41

 1) Hva er Gregor Medel spesielt kjent for? Gregor Mendel er kjent for å ha funnet ut hvordan egenskapene for alle levende organismer som har kjønnet formering føres vidre fra generasjon til generasjon. Det vil si der en sædcelle befrukter en eggcelle og dannet et nytt individ.

2) Hva er dominante og reccesive (vikende) gener? Dominante gener er den som «bestemmer» over den andre, slik at den får den egenskapen. For eksempel: Har en pappa brune øyne og en mor blå, vil barnet få brune øyne, fordi brune øyne dominerer. Vi vil da kalle morens blå øyne reccesiv. (Det er ikke alltid at en genutgave dominerer over en annen. Noen ganger vil noen av egenskapene få avkom som er en blanding av begge. For eksempel: At faren har mørk hud og moren hvit, men barnet får gul.)

3) Hva er homocygote og heterozygote celler? Når vi skriver om arv så får den dominante stor bokstav(A), og den reccesive liten bokstav(a). Et individ med to like genutgaver i et par (AA eller aa) sier vi homozygot , homo=lik.  Når de to genutgavene er ulike(Aa) sier vi heterozygot, hetero=ulik.  For eksempel hvis vi tar farens brune øyne som dominerer over morens blå, vil faren få en stor B og moren en liten b.

4) Beskriv hvordan to datterceller får akkurat samme arvestoff som morcellen. Ved hver celledeling må arvestoffet overføres fra morcellen til dattercellen. Som vi kanskje vet, dør en celle etter bare få dager og kroppen må lage nye. Det lages alltid en nøyaktig kopi av hvert DNA-molekyl i cellen før den deler seg(DNA-replikasjon). Når cellen deler seg og blir til to nye celler, vil kopien have i hver sin nye celle, sånn at det er 46 kromosomer i hver.  Se tegning s.26 i Tellus.

5) Hva er hovedforskjellen på vanlig celler og kjønnsceller? Ved vanlig celledeling blir en celle til to nye celler som har samme kromosom som den første cellen. Ved kjønnscelledeling skjer det to delinger. Først der en deling der kromosomtallet halveres (46:2=23), så en vanlig celledeling. Resultatet blir fire kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i morcellen.

6) Lag krysningsskjema for pelsfarge hos kanin, og redegjør for dominant nedarving av pelsfarge hos kaniner.  Se og les side 29 i Tellus.

7) Hva er en reccesiv sykdom, og hvordan kan den arves? En reccesiv sykdom kan man bare få om man får to reccesive genutgaver, en fra hver av foreldrene våre. Altså begge må ha genet for denne sykdommen.

8) Hva er en genetisk variasjon innen en bestand? Gi eksempler.  En genetisk variasjon kjennetegnes av å ha to eller flere utgaver(alleler) av samme genet. En genetisk variasjon er summen av alle de ulike genkombinasjonene som finnes i en bestand. Altså, jo fler forskjellige genkombinasjoner, desto større genetisk variasjon. Liten genetisk variasjon kan føre til problemer for en art eller en bestand, fordi at reccesive sykdommer kan komme til større uttrykk.

9) Hva er innavl og hvordan kan dette gi opphav til sykdom/misdannelser? Innavl vil si at individer som er i nær slekt, parer seg med hverandre. Vi vil ikke få nye gener, og om et av genene har reccesive sykdommer kan det gjøre sånn at det vil føres vidre. Det kan påvirke formeringsevnen, og det skjer misdannelser. Dette er dumt med tanke på fremtidens miljøforandringer.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.