VEIER TIL GOD HELSE onsdag, Mar 24 2010 

Fokusspørsmål , uke 12

1. Hvordan smitter bakterier og virus? Bakterier og virus smitter ved enten direkte eller indirekte kontakt. Direkte kontakt kan være for eksempel det å håndhilse, kysse eller klemme. Indirekte kontakt kan være for eksempel et dørhåndtak eller brusflaske. Smitte kan også overføres via dråpesmitte. Da blir vi smittet ved at noen hoster eller nyser, eller mat og vann. En kan også bli smittet av urene sprøyter.

Ikke alle bakterier er farlige, men faktisk helt nødvendige. F.eks. om vi lot en  nyfødt baby ligge i bakteriefrie rom, ville den ikke kunne leve opp. Vi er avhengige av bakterier for å opprettholde kroppsfunksjoner, som å fordøye maten eller på hudoverflaten(holder bakterier unna).

2. Hva mener vi med inkubasjonstid? Inkubasjonstid er da du er smittebærer, altså at du kan overføre sydommen til andre.

3. Hva kan du selv gjøre for å styrke immunforsvaret ditt? For å styrke ditt eget immunforsvar er det viktig å ha god personlig hygiene, som å vaske hendene etter toalettbesøk eller før man spiser, holde et lommetørkle foran munnen når man nyser eller nyse i armkroken. Det er også viktig å ha samfunnshygiene, som å ikke være i kontakt med syke mennesker, at kommunen renser drikkevannet, ta hånd om kloakk og avfall og kontrollere bakterieinnholder i maten(mattilsynet). Noen ganger kan man også bli smittet av at bakteriefloraen er annerledes enn man er vandt til. Andre lure ting å gjøre er å spise sunt(få i seg nok vitaminer, antioksidanter, stoffer osv), trene jevnlig, kle seg etter vær, få nok søvn og ta vaksiner. Noen vaksiner er ikke «nødvendig» å ta, fordi hver gang vi finner motmidler mor sykdommer, vil viruset svare med å utvikle et virus som er enda vanskeligere å bekjempe!

4.Hva menes med god hygiene? Har man god hygiene passer man på å vaske hendene før mat eller etter toalettbesøk, dusjer jevnlig, hoster og nyser i lommetørkle eller armkroken.

5. Hva skjer når vi vaksinerer oss? Når vi vaksinerer oss sender vi inn litt av den bakterien vi ønsker å unngå slik at kroppen lager en motstandskraft mot bakterien. Disse mikroorganismene er svekkede eller døde. Immunforsvaret registrerer de ukjente organismene, og de hvite blodcellene(fagocyttene) begynner å produsere antistoff mot dem.

FOKUSSPØRSMÅL

1. Hva er antibiotika, og hva brukes det mot? Antibiotika er en medisin mot bakteriesykdommer, og ikke mot virus. Antibiotika brukes mot alle typer bakterieinfeksjoner. Noen typer antibiotika er bredspektret. Det vil si det samme som at at de kan brukes til en rekke forskjellige bakterier. Andre typer er smalspektret, og de virker best mot bestemte bakterier. I dag snakkes det mye om at bruken av antibiotika må beregnes. Den største faren er at bakteriene etter hvet endrer seg, slik at de ikke lenger reagerer på antibiotika. Bakterien er da blitt motstandsdyktig eller resisente. At bakterier kan bli resisente har vi visst lenge, og vi har produsert mange nye typer antibiotikaer, men spørsmålet blir hvor lenge vi klarer å holde dette forspranget for bakteriene.

2.Hvilken forskjell er det på bredspektret og smalspektret antibiotka? Bredspektret kan brukes til en rekke forskjellige sykdommer og smalspektret betyr at de bare kan brukes til bestemte bakterier.

3. Hvorfor er det viktig å unngå overdrevent bruk av antibiotika? Fordi bakterier utvikler seg og blir resisente, slik at vi må produsere nye motmidler. Hvor lenge kan vi fortsette?

4. Nevn noen epidemier som er kjent fra tidligere tider, og noen som er aktuelle i dag. Epidimier er sykdommer som sprer seg svært raskt. Noen epidimier har drept millioner av menneskeliv. Mest kjent er svartedauden, som hjeret på midten av 1300-tallet. Inntil nylig trodde man at svartedauden ble spredt av rotter, men idag tror mange forskere at det er skyldt et virus. De syke fikk voldsomme smerter og blåsvarte flekker over hele kroppen, og de fleste døde etter noen få døgn. Spanskesyken(1917-1920) var en epidimi som var en ekstra kraftig influensa som tok livet av over 4 millioner mennesker verden over. Den rammet mange yngre mennesker. I dag er det hivviruset og malariaviruset som tar flest menneskeliv. Malariaparasitten overføres ved et myggstikk, og malariamyggen trives bare i varmestrøk, så det finnes ikke her i Norge. Hivviruset blir smittet under seksuell kontakt og blodoverføring.

5. Hvilket annet ord har vi for epidemi? Farsotter er et annet ord for epidemi.

VEIER TIL GOD HELSE – vitenskap og kjerringråd. onsdag, Mar 24 2010 

FOKUSSPØRSMÅL

1) Hva mener vi med kroppens indre og ytre forsvar? For at vi mennesker ikke skal bli smittet av bakterier eller virus, trenger vi forsvar som hjelper til å stå i mot. Mesteparten av kroppens overflate er dekket av hud som er helt dekket med døde hudceller helt ytterst. Her er det vanskelig for mikroorganismer å trenge gjennom. Men om man får et lite sår eller rift i huden, har bakteriene en vei inn til cellene innenfor, som de angriper. Det finnes også områder der huden er svært tynn, og det er lettere for mikroorganismene å passere. På steder som luftveiene, fordøyelseskanalene, urinveiene og kjønnsorganene er det slim som beskytter mot bakterier. Når man blir tett i nesa og svelg, kommer det av at slimhinnene hovner opp og produserer økt slim. I luftveiene finnes det flimmerhår, som er i stand til å stanse mikroorganismer som er på vei ned i lungene.

Det indre forsvaret er så klart forsvaret inni kroppen vår. Hvis det bakteriene trenger gjennom det ytre forsvaret, kan det være greit å ha et indre forsvar som bekjemper inntrengere. Dette forsvaret kalles for immunforsvaret, og består av hvite blodceller. Hvite blodceller finnes overalt i blodsystemet og lymfesystemet, og de fleste dannes i beinmargen i skjelettet. Det er flere ulike type hvite blodceller, men hovedgruppene er lymfocytter og fagocytter.

2. Hva består immunforsvaret av? Immunforsvaret består av hvite blodceller som stort sett er overalt i blodsystemet og lymfesystemet. Hovedgruppene er lymfocytter og fagocytter.

3. Hvilke oppgaver har fagocytter og lymfocytter? Fagocytter er også kalt en etecelle, fordi den «spiser» omtrent opp bakterien. Disse følger med blodet til stedene der mikroorganismene har slått seg ned, så trenger de gjennom blodveggen og spiser de rett og slett opp.

Lymfocytter er også kalt drepeceller/hukommelsesceller, fordi de dreper bakterien og husker sykdommen så man slipper å få den gjentatte ganger. Ikke alle hukommelsescellene lever like lenge, så noen sykdommer du allerede har hatt vil kunne oppstå. Lymfocyttene opptrer dersom fagocyttene ikke klarer å gjøre jobben sin. De jobber tregere, fordi de studerer bakteriens svake punkt, slik at de kan angripe det om det skulle være nødvendig.  Lymfocyttene lager et falskt antistoff som de sender ut, bakterien tror det er en celle og setter seg fast (akkurat som den blir koblet til antistoffet). På denne måten er det lettere for fagocytter å spise bakteriene opp.

4.Hvordan kan vi bli immune mot en smittsom sykdom? Beskriv hva som skjer i kroppen. Ikke alle lymfocytter deltar like aktivt i forsvaret. Mange av dem blir til hukommelsesceller som kan patrulere rundt i blodet i alt fra år til ut livet. Dersom samme type mikroorganisme prøver seg igjen, blir den gjenkjent av hukommelsescellen, slik at vi ikke vil få denne sykdommen om igjen. Da kaller vi oss immune mot sykdommen.

RAPPORT- Vi lager estere fredag, Feb 19 2010 

Hensikt: Hensikten med forsøket var å finne ut hvilken ester(god lukt) man får ved å blande ulike karboksylsyre med alkohol og tilsette svovelsyre.

Utstyr:

  • Reagensglass
  • Pipetter
  • Glasskolbe
  • Etansyre
  • Metansyre(maursyre)
  • Butansyre (smørsyre)
  • Etanol  (alkohol)
  • Butanol (alkohol)

 

Beskrivelse: Slik blandet vi karboksylsyrene og alkoholen :

1. Butansyre + Etanol+ ( dråper med svovelsyre)

2. Metansyre + Etanol + (dråper med svovelsyre)

3. Etansyre + Butanol + (dråper med svovelsyre)

Ettersom stoffene var skadlige fikk vi ikke lov til å utføre forsøket selv, derfor utførte lærer dette.  Læreren blandet karboksylsyre og alkohol i et reagensglass(et reagensglass for hver av de forskjellige blandingene , se over), deretter tilsatte lærer dråper med svovelsyre oppi de forskjellige blandingene. Vi ventet i fem minutter før lærer fylte tre halve glass med varmt vann og tilsatte innholdet i reagensglasset i hvert sitt glass.  På denne måten laget vi estere(god lukt).

Figur:

 Kommer senere.

 

Resultat: Da vi blandet nummer 1. Butansyre + Etanol + dråper med svovelsyre, fikk vi en sterk bringebær-lukt på grunn av alkoholen. Det kunne minne om godterikuler man får kjøpt på butikken.

Da vi blandet 2.Metansyre + Etanol + dråper med svovelsyre, fikk vi lukten av neglelakkfjerner og et lite snev av ananas.

Da vi blandet 3. Etansyre + Butanol + dråper med svovelsyre, fikk vi lukten av diesel.

Konklusjon: Estere blir laget av karboksylsyre + alkohol + dråper med svovelsyre, derfor har ikke f.eks bringebær-drops noe med vanlig bringebær å gjøre, fordi dropsene er tillsatt med estere !

Svovelsyre er svært etsende og er farlig å få på klær eller hud. Da må man tilsette kaldt vann lenge, men likevel vil man få sår. Derfor er det viktig å ha på hansker.

Butansyre lukter ikke godt, det lukter som sur melk !

Løsemiddel torsdag, Feb 11 2010 

«LIKT LØSER LIKT»  <– må ha samme egenskaper for å kunne løse opp.

Vann er det vanligste løsemiddelet, men siden karbonmolekylene ikke er magnetiske, så vil ikke vann klare å løse det opp. Vann løser opp polare stoffer som har en negativ og positiv side. F.eks : Na(+)Cl(-). Na gir fra seg et elektron til Cl. Da mangler Na et elektron i ytterste skall, derfor blir det positivt.

(Kommer det alkohol i nærheten av cellen, vil den dø, fordi cellemembranen er laget av en type fett, og da blir det løst opp.)

Naturfagslekser , uke 5 torsdag, Feb 11 2010 

OPPGAVER , S.155-160

5.23) Metanol

a) Strukturformel : H-C-OH (pluss to H over og under C ).

Molekylformel: CH3OH

b) Det som gjør metanol til en alkohol er fordi den inneholder OH-gruppe.

c) Metanol kalles tresprit fordi det tørrdestilleres. Treet blir varmet opp uten at det slipper til luft.

d) Mange tror at metanol er en vanlig alkohol, men når metanol brytes i leveren, dannes det maursyre som føres rundt med blodet og kan ødelegge synsnerven. Dette stoffet kan ha dødlig virkning.

Etanol

5.24)

a) Det er 5 H i et etanolmolekyl.

b) Atomer tilsammen : 7 + OH-gruppe

5.31)

a) Glyserol er en seig og tyktflytende væske m/en søtaktig smak, og stoffet blir ofte brukt i sukkertøy. Glyserol trekker også til seg fuktighet, og brukes derfor som tilsetning i håndkremer og næringsmidler for å hindre at det ikke tørker ut.

b) Ok, tegnet i boka.

c) Se oppgave A.

d) Glyserol er byggesteinen i OH-gruppene.

e) Glyserol brukes i kosmetikk, mat og sukkertøy.

Alkoholer – en stor gruppe av stoffer torsdag, Feb 11 2010 

Hvis vi bytter ut ett av hydrogenatomene i et hydrogenmolekyl me en OH-gruppe,  får vi en alkohol.  Alle alkoholder inneholder en eller fler hydroksylgrupper(OH-gruppe). Da er den flerverdig.

For å gjenkjenne et alkohol, vet vi at navnet vil slutte på -OL. F.eks : Etanol som er den type alkohol som vi drikker.

Fokusspørsmål , s. 158

1. Hvilken atomgruppe finnes i alle alkoholer? I alle alkoholer finnes det karboksylsyrer(OH-grupper).

2. På hvilke måter kan alkoholer være forskjellige? Egenskapen til alkoholene kan være forskjellige. De vanlige alkoholene er blandbare med vann, fordi OH-gruppen er polar, slik at den trekker på vannmolekyler. Noen alkoholer er mer helsefarlige enn andre, som f.eks metanol. Det er den som har minst molekyler, og er svært giftig. Når metanol brytes ned i leveren. dannes det maursyre, som fører med blodet rundt i kroppen og gjør skade blant annet på synsnerven. Man kan derfor bli blind, og det kan også skape dødlig virkning.  Et annet eksempel er Etanol, som er alkoholen som finnes i øl, vin og brennevin. Etanol er også giftig, men ikke i samme grad som metanol. Vi vil som regel sovne av rusen eller kaste opp og bli syke. Men store mengder kan skade indre organer.

3. Hva heter den alkoholen som brukes til alkoholholdig drikke? Etanol brukes i øl, vin og brennevin.

4. Hva vil det si at en alkohol er flerverdig? Alkoholer som inneholder to eller flere karboksylgrupper er flerverdige alkoholer. De vanligste er glykolmolekylet som har to karbonatomer slik som etanolmolekylet, men begge karbonatomene er bundet til en OH-gruppe.  Glykol er derfor en toverdig alkohol. Glykol fryser ved -35*c, og brukes derfor til frostvæske i biler og til å avise fly. Det er en giftig væske. Også har vi propylenglylkol og glyserol, som ikke regnes for å være giftige stoffer. Begge stoffene brukes i mat og kosmetikk. Propylenglykol brukes som løsemiddel i tannpasta, leppestifter, deodoranter og hudpleieprodukter. Glyserol er seigt og tyktflytende med en søtaktig smak, og stoffet blir tilsatt i sukkertøy. Det trekker også til seg fuktighet, og brukes derfor som tilsetning i næringsmidler og håndkremer for å hindre at huden tørker ut.

ORGANISK KJEMI – kjeder av karbonatomer torsdag, Feb 11 2010 

Organiske stoffer er, med få unntak, alle stoffer som inneholder karbonatomer.

Et karbonatom har 4 elektroner i ytterste skall. Det bil gjerne skaffe seg 8 elektroner i ytterste skall, så den deler et elektron fra fire hydrogenatomer.

Karbon inngår i 95% av alle stoffer.

GRUPPE : Hydrokarboner

(ORGANISK KJEMI – hydrokarboner : alkaner, alkener og alkyner. )

Hydrokarboner består av karbon(C) og hydrogen(H).

De minste pumpes opp i Nordsjøen(oljeplattform) : Metan – kupromp, Etan, Propan – gassgrill, Butan –  gassbrenner.

Metan er en tørrgass med kokepunktet -162*c. Etan har kokepunktet -62*c. Propan(-42*c) holder seg i gassform og blir ikke flytende, derfor egner denne gassen seg til å ta med på tur osv for å brukes i f.eks gassgrill. Butan har kokepunkt på 0*c.

Ant. karbon         Navn

1                                       Met

2                                      Et

3                                     Prop

4                                     But

5                                     Pent

6                                     Heks

7                                     Hept

8                                   Okt

9

10                                Dek

JO LENGER NED PÅ LISTEN, JO FASTERE BLIR STOFFET.

 

Undergruppe : Alkaner

Alkaner består kun av ENKELTBINDINGER mellom atomene i kjeden. De deler ikke mer enn ett elektronpar. Du vet at det er et alkan hvis navnet på atomet slutter på -AN.

Alkener

Alkener har 1 dobbeltbinding mellom karbonatomene. 

C =C-C   (pluss H-atomer på sidene)

Atomnavnet vil slutte på -EN.

Alkyner

Alkyner har 1 trippelbinding.

Atomnavnet vil slutte på -YN.

Fokusspørsmål,   s.150

1. Hva er et organisk stoff? Et organisk stoff er alle stoffer som inneholder karbonatomer.

2. Hvorfor trodde man tidligere at man ikke kunne lage et organisk stoff?  Tidligere trodde man at det ikke gikk an å lage organiske stoffer fordi forskerne trodde at stoffene hadde en innebygget livskraft, og at de bare kunne lages i naturen. I 1828 fant en tysk forsker(Friedrick Wöhler) ut at han hadde klart å lage urinstoff som er et organisk stoff. Etterhvert ble det også laget av uorganiske forbindelser.

3. Hvordan skiller vi i dag mellom organiske og uorganiske stoffer i dag? De organiske stoffene inneholder karbonatomer.

4.  Omtrent hvor mange organiske stoffer er kjent til nå? Omtrent 30 millioner stoffer er kjent i verden, og det utgjørt omtrent 95% av alle antall stoffer. Grunnen til at det er såpass mange, er fordi at karbon har atomnummer 6. Det vil si at det har to elektroner i det innerste skallet og fire elektroner i det ytterste skallet. For å fylle opp det ytterste skallet med åtte elektroner(åtteregelen), binder karbonatomer seg til andre atomer ved hjelp av fire elektronparbindinger for å innfri åtteregelen. De binder seg til både til andre karbonatomer og til atomer fra andre grunnstoffer, først og fremst hydrogen. Når flere karbonatomer binder seg sammen, dannes det kjeder. Kjedene kan være korte, lange eller ha sidegreiner. To karbonatomer i en kjede kan dele fler enn ett elektronpar med hverandre, og da dannes det dobbelt og trippelbindinger. Når det i tillegg knyttes andre atomslag til kjedene, gir det mulighet for utallige varisjoner.

Øyet – vårt vindu mot verden tirsdag, Jan 5 2010 

Lekser , uke 1 .

Fokusspørsmål , s.132

Hvilken funksjon har pupillen ? Pupillen regulerer lysmengden inn i øyet. Er det sterkt lys krymper pupillen sammen ved hjelp av muskler som vi ikke har kontroll over – det er reflekser. Er det mørkt vil pupillen bli videt ut , sånn at det får med seg det meste av lyset som er.

Hvor i øyet skjer lysbrytingen, og hvor dannes bildet? Lysbrytingen skjer i hornhinna og linsen. Lyset blir først brutt i hornhinna og i væskerommet bak hornhinna. Så passerer den pupillen og går igjennom en linse. Denne linsen er konveks, så den samler alle lysstålene til et bilde i netthinna. Linsen fokuserer lysstrålene slik at vi ser bildet skarpt. Linsen beveger seg ut og inn etter hvor nært eller langt fra noe er. Linsen er festet i mange tynne tråder til en ringmuskel. Muskelen regulerer linsen ved å stramma og slakke, så når vi ser noe langt unna er linsen ganske flat, og om noe er like ved, må lysstrålene brytes mer (så det samler seg riktig i netthinna) og får en rundere form.

På hvilken måte hjelper briller og kontaktlinser øyet? Når ikke øyet klarer å lage et skarpt bilde på netthinnen, trenger øyet vårt hjelp. Da bruker vi briller eller kontaktlinser. Ved å bruke dette, lar vi lyset få passere gjennom en ekstra linse. Hos mennesker som ser bildet skarpere av det som er nært enn langt unna, kaller vi nærsynte. For å hjelpe øyet med dette, bruker de konkave linser. De sprer lysstrålene, slik at det dannes et skarpt bilde på netthinna. Disse brillene kalles minusbriller.  For mennesker som ser det som er langt unna skarpt og det som er nært uklart, kaller vi langsynte. For å hjelpe øyet med å flytte det klare bildet fremover i øyet, må man bruke briller med konvekse linser(samler lysstrålene). Disse brillene blir kalt plussbriller.      Når man blir eldre får man stivere øyelinse, og da klarer ikke øyelinsen å stille skarpt ved å gjøre linsen rundere. Da trenger man lesebriller.

Hvilken del av øyet endres i laseropperasjonen? Laserlys består av bølger med en spesiell bølgelengde. Man kan ikke bruke det til å lage spekter, som man kan med f.eks. en lyspære, men laserlys kan lage en veldig konsentrert lysstråle med høy energi. Pasienter som er langsynte, nærsynte eller har skjer hornhinne, kan bli mindre avhengig av briller etter denne opperasjonen. Det som skjer er at den energirike lasterstrålen fordamper vekk noe av vevet i hornhinna, slik at formen forandres. Hos nærsynte blir hornhinna flatere, mens krumningen gjøres større hos langsynte.

Hvilke to typer sanseceller finner vi i netthinna? Vi finner tapper, som oppfatter farger, og staver som oppfatter gråtoner, svart og hvitt.

Hvilke funksjoner har de to typene sanseceller i netthinna? Tappene gjør sånn at vi kan merke detaljer og fargenyanser. De ligger rundt et bestemt punkt på netthinna som heter Den gule flekken. De fleste lysstrålene som treffer netthinna kommer rett forfra mot øyet. Stavene er fordelt rundt på netthinna. De oppfatter det som er ut mot sidene av synsfeltet.

OPPGAVER, s. 137-138

4.21) Figuren nedenfor viser hvordan lysstrålene bryter i øynene til Jon.

a) Er Jon nærsynt eller langsynt ? Jon er nærsynt.

b) Hva slags type linser bør on ha i brillene sine? Jon bør ha en konkav linse.

c) Tegn en figur som viser hvordan lysstrålene brytes i brillene og øynene når Jon har fått riktig briller.  Tegnet i kladdeboka.

4.24) Forklar hvordan du klarer å få fuglen på bildet til å være inne i buret. Vanligvis så krysser øynene seg når vi ser på noe, slik at vi ser det skarpt. Det som skjer når jeg plasserer et ark mellom øynene mine, er at hjernen tror at den kan sette sammen de to bildene oppå hverandre.

4.27) Stirr intenst på figuren i ett minutt. Flytt deretter blikket til et hvitt papir og se på et punkt på det hvite papiret en stund. Hva skjer? Bildet var opprinnelig av et flagg som lignet på det svenske flagget, men den hadde svarte streker rundt de gule strekene som krysser seg i midten. Det som skjedde når jeg så på det hvite papiret etter å ha stirret på flagget, var at det ikke lenger så ut som «svenske-flagget», men det norske flagget. Forklaringen på dette er at vi har tre typer tapper på netthinna, som er knyttet til hver sin farge. Noen er mer følsomme ovenfor noen farger enn andre. Norgesflagget jeg så etterpå, kaller vi et etterbilde. Vi stimulerer noen av tappene ekstremt mye, og de blir slitne. Så når vi ser på det hvite papiret, virker ikke tappene like godt som før, så de lager et bilde av den opprinnelige gjenstanden, men med andre farger. På dette bildet ble blått til rødt, gult til blått og svart til hvitt.

Rapport: Lysbrytning – Hvordan oppfører lyset seg? fredag, Dec 4 2009 

Oppgave 1. REFLEKSJON I SPEIL.

Innfallsvinkel Refleksjonsvinkel
10° 10°
20° 20°
30° 30°
40° 40°
50° 50°
60° 60°
70° 70°
80° 80°

Innfallsvinkel og refleksjonsvinkel er alltid den samme.

Oppgave 2.

BILDET ER TATT FRA http://naturfagsblogg2.wordpress.com/ 

Oppgave 2. REFLEKSJON I KRUMME SPEIL.

Konkave speil samler alle lysstrålene i ett brennpunkt. Vi fant ut at om det konkave speilet har mindre rund form, altså mer «halvmåne-aktig», så blir strålene mer unøyaktig samlet.

BILDET ER TATT FRA http://naturfagsblogg2.wordpress.com/

Konvekse speil sprer lysstrålene.

BILDET ER TATT FRA http://naturfagsblogg2.wordpress.com/

Oppgave 4. Lysbrytning i glass.

Innfallsvinkelen er større enn brytningsvinkelen om lysstrålen går fra et tynt medium til et tykt medium. F.eks. luft til glass. Det motsatte hadde skjedd om innfallsvinkelen hadde gått fra et tykt medium til et tynt medium.

Oppgave 6. Totalrefleksjon i glass.

Brytningsvinklene blir større enn infallsvinkelen. Når vinkelen er større enn 42 º, skjer det totalrefleksjon. Dvs. at lysstålen ikke går gjennom glasset, men blir reflektert tilbake. Totalrefleksjon blir ofte brukt i optiske fibre, som brukes til å overføre data-, fjernsyns og telefonsignaler.

Oppgave 8. Lysbrytning i linser.

Konkave linser gjør det motsatte som konkave speil. De sprer lysstrålene.

BILDET ER TATT FRA http://naturfagsblogg2.wordpress.com/

Konvekse linser gjør det motsatte som kovekse speil. De samler lysstrålene.

BILDET ER TATT FRA http://naturfagsblogg2.wordpress.com/

En glassprisme sprer alle fargene. 
Hvitt lys inneholder alle farger. Alle farger har forskjellig nyanser. Den blå blir mer brutt enn den røde, derfor ligger den lenger ut i regnbuen.
Hvis du blander blå, grønn og rød blir fargen hvit.  I kunst og håndtverk-timene skjer ikke dette. Der blander vi disse fargene for å få andre farger enn hvit. De er kalt primærfarger, fordi de kan blandes til omtrent alle farger. Der regnes ikke hvit som noe farge.
 

Farger – naturens krydder torsdag, Nov 26 2009 

Lekser, uke 48.

Oppgaver s. 137

4.15) Hvilke av disse påstandene om solspekteret er riktige :

A) Vi ser vanligvis ikke fargene i solspekteret fordi vi blir blendet av det hvite lyset. – Riktig

B) Spekteret består av nøyaktig sju farger. – Feil, vi kan også si at det er fire, ti eller hundre om vi vil, det blir like riktig. Det avhenger av hvor nøye vi skiller nyansene.

C) Vi kan få fram fargene i solspekteret både ved hjelp av vann og glass.- Riktig. Lyset treffet vanndråpene/glasset og brytes slik at vi ser fargene.

D) Solspekteret oppstår når fargene i glasset treffes av hvitt lys. -Riktig

E) Et prisme tar bort de hvite lysstrålene, slik at fargene kommer tydeligere fram. – Riktig

F) Det røde lyset brytes minst i et prisme. –

4.16) A) En av fargene i sollyset reflekteres fra en rød genser. Hvilken er det?  Rød. En genser som bare sender ut rødt lys, som er en farge i sollyset, vil vi oppfatte som rød. Lyset som reflekteres bestemmer fargen på genseren, men mye av sollyset blir ikke reflektert tilbake, men absosbert.

B) Hvilke av fargene i sollyset absorberes av den røde genseren? Noen gensere reflekterer bare en farge, og absorberer resten av sollyset.  Oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett blir da absorbert.

4.17) A) Hvordan forklarer vi at snøen ser hvit ut ? Hvit reflekterer alle fargene, og det meste blir kastet tilbake og ikke absorbert. Slik oppfatter vi at snøen er hvit.

B) En svart flate reflekterer ikke lys. Likevel kan vi se den. Hva kommer det av? Svart absorberer mer av lyset. Resten blir reflektert og derfor vil vi se svart som svart.

c) Det kan være lurt å bruke lyse klær om sommeren og mørke om vinteren. Hva er grunnen til dette? Hvitt reflekterer det meste av lyset og aborberer ikke. Svart derimot, absorberer alt og reflekterer ingenting. Absorbering øker til en liten temperaturøkning og vil da blir varmere enn hvitt om vinteren.

4.18) Når vi skal kjøpe klær, kan det være lurt å ta med seg plagget bort i dagslyset for å se fargene. Hvilken av setningene nedenfor er den beste forklaringen på det?

Lampelyset i butikken gjengir ikke fargene på riktig måte. Lyspæren inneholder mye rødt lys og lite blått.

Neste side »