DNA finnes i cellekjerner til alle levende celler og utgjør arvematrialet. DNA danner en dobbel spiral omtrent som en spiralsnodd stige. Sidene er bygget opp av sukkergrupper(S) og fosfatgrupper(P). I menneskeceller er arvematrialet delt opp i 46 DNA-molekyler. Menneskets DNA har tilsammen over 30.000 gener.

Gener utgjør bare 3% av DNA-molekylet. Resten av funksjonen i DNA’et er ukjent. Noen gener er aktive og andre ikke. Hudceller og nerveceller har samme DNA, men bruker ulike gen.

FOKUSSPØRSMÅL

1. Egenskaper som bestemmes av arv er f.eks. øyenfarge, blodtype, hårfarge etc. , kroppsstørrelsen, sportspresentasjoner, intelligens og hvor utsatt vi er for sykdommer. Alle egenskapene våre utvikler seg etterhvert som den ene cellen utvikler seg til et ferdig individ. I den ene cellen er det instrukser som kommer fra arvestoffet, som er samlet på kromosomene i cellekjernen. 

2. Kromosomene finner vi i cellekjernen. I et lysmikroskop vil vi se dem som små, tykke H-liknende strukturer. Mennesker har 46 kromosomer i hver celle.

3. DNA-molekylet består av A=Adenin , T=Tymin, C=Cytosin, G=Guanin.

4. Et gen er en del av et DNA-molekyl som inneholder en bestemt oppskrift og en bestemt egenskap. DNA-molekylet leser av genet og bygger et protein. Menneskekroppen kan produsere 100.000 forskjellige proteiner! De genene som virker i en celle, bestemmer til sammen alt som skal skje i denne cellen.

5. Genet har en kode for hver aminosyre. Hver kode består av tre baser etter hverandre, f.eks. A,C,T og G, og kalles en «triplett kode». Koden bestemmer hvilken aminosyre som skal være en bestemt plass i aminosyrekjertlenes protein.

Protein: Består av aminosyre som er hektet sammen.