Lekser , uke 1 .

Fokusspørsmål , s.132

Hvilken funksjon har pupillen ? Pupillen regulerer lysmengden inn i øyet. Er det sterkt lys krymper pupillen sammen ved hjelp av muskler som vi ikke har kontroll over – det er reflekser. Er det mørkt vil pupillen bli videt ut , sånn at det får med seg det meste av lyset som er.

Hvor i øyet skjer lysbrytingen, og hvor dannes bildet? Lysbrytingen skjer i hornhinna og linsen. Lyset blir først brutt i hornhinna og i væskerommet bak hornhinna. Så passerer den pupillen og går igjennom en linse. Denne linsen er konveks, så den samler alle lysstålene til et bilde i netthinna. Linsen fokuserer lysstrålene slik at vi ser bildet skarpt. Linsen beveger seg ut og inn etter hvor nært eller langt fra noe er. Linsen er festet i mange tynne tråder til en ringmuskel. Muskelen regulerer linsen ved å stramma og slakke, så når vi ser noe langt unna er linsen ganske flat, og om noe er like ved, må lysstrålene brytes mer (så det samler seg riktig i netthinna) og får en rundere form.

På hvilken måte hjelper briller og kontaktlinser øyet? Når ikke øyet klarer å lage et skarpt bilde på netthinnen, trenger øyet vårt hjelp. Da bruker vi briller eller kontaktlinser. Ved å bruke dette, lar vi lyset få passere gjennom en ekstra linse. Hos mennesker som ser bildet skarpere av det som er nært enn langt unna, kaller vi nærsynte. For å hjelpe øyet med dette, bruker de konkave linser. De sprer lysstrålene, slik at det dannes et skarpt bilde på netthinna. Disse brillene kalles minusbriller.  For mennesker som ser det som er langt unna skarpt og det som er nært uklart, kaller vi langsynte. For å hjelpe øyet med å flytte det klare bildet fremover i øyet, må man bruke briller med konvekse linser(samler lysstrålene). Disse brillene blir kalt plussbriller.      Når man blir eldre får man stivere øyelinse, og da klarer ikke øyelinsen å stille skarpt ved å gjøre linsen rundere. Da trenger man lesebriller.

Hvilken del av øyet endres i laseropperasjonen? Laserlys består av bølger med en spesiell bølgelengde. Man kan ikke bruke det til å lage spekter, som man kan med f.eks. en lyspære, men laserlys kan lage en veldig konsentrert lysstråle med høy energi. Pasienter som er langsynte, nærsynte eller har skjer hornhinne, kan bli mindre avhengig av briller etter denne opperasjonen. Det som skjer er at den energirike lasterstrålen fordamper vekk noe av vevet i hornhinna, slik at formen forandres. Hos nærsynte blir hornhinna flatere, mens krumningen gjøres større hos langsynte.

Hvilke to typer sanseceller finner vi i netthinna? Vi finner tapper, som oppfatter farger, og staver som oppfatter gråtoner, svart og hvitt.

Hvilke funksjoner har de to typene sanseceller i netthinna? Tappene gjør sånn at vi kan merke detaljer og fargenyanser. De ligger rundt et bestemt punkt på netthinna som heter Den gule flekken. De fleste lysstrålene som treffer netthinna kommer rett forfra mot øyet. Stavene er fordelt rundt på netthinna. De oppfatter det som er ut mot sidene av synsfeltet.

OPPGAVER, s. 137-138

4.21) Figuren nedenfor viser hvordan lysstrålene bryter i øynene til Jon.

a) Er Jon nærsynt eller langsynt ? Jon er nærsynt.

b) Hva slags type linser bør on ha i brillene sine? Jon bør ha en konkav linse.

c) Tegn en figur som viser hvordan lysstrålene brytes i brillene og øynene når Jon har fått riktig briller.  Tegnet i kladdeboka.

4.24) Forklar hvordan du klarer å få fuglen på bildet til å være inne i buret. Vanligvis så krysser øynene seg når vi ser på noe, slik at vi ser det skarpt. Det som skjer når jeg plasserer et ark mellom øynene mine, er at hjernen tror at den kan sette sammen de to bildene oppå hverandre.

4.27) Stirr intenst på figuren i ett minutt. Flytt deretter blikket til et hvitt papir og se på et punkt på det hvite papiret en stund. Hva skjer? Bildet var opprinnelig av et flagg som lignet på det svenske flagget, men den hadde svarte streker rundt de gule strekene som krysser seg i midten. Det som skjedde når jeg så på det hvite papiret etter å ha stirret på flagget, var at det ikke lenger så ut som «svenske-flagget», men det norske flagget. Forklaringen på dette er at vi har tre typer tapper på netthinna, som er knyttet til hver sin farge. Noen er mer følsomme ovenfor noen farger enn andre. Norgesflagget jeg så etterpå, kaller vi et etterbilde. Vi stimulerer noen av tappene ekstremt mye, og de blir slitne. Så når vi ser på det hvite papiret, virker ikke tappene like godt som før, så de lager et bilde av den opprinnelige gjenstanden, men med andre farger. På dette bildet ble blått til rødt, gult til blått og svart til hvitt.