FOKUSSPØRSMÅL

1) Hva mener vi med kroppens indre og ytre forsvar? For at vi mennesker ikke skal bli smittet av bakterier eller virus, trenger vi forsvar som hjelper til å stå i mot. Mesteparten av kroppens overflate er dekket av hud som er helt dekket med døde hudceller helt ytterst. Her er det vanskelig for mikroorganismer å trenge gjennom. Men om man får et lite sår eller rift i huden, har bakteriene en vei inn til cellene innenfor, som de angriper. Det finnes også områder der huden er svært tynn, og det er lettere for mikroorganismene å passere. På steder som luftveiene, fordøyelseskanalene, urinveiene og kjønnsorganene er det slim som beskytter mot bakterier. Når man blir tett i nesa og svelg, kommer det av at slimhinnene hovner opp og produserer økt slim. I luftveiene finnes det flimmerhår, som er i stand til å stanse mikroorganismer som er på vei ned i lungene.

Det indre forsvaret er så klart forsvaret inni kroppen vår. Hvis det bakteriene trenger gjennom det ytre forsvaret, kan det være greit å ha et indre forsvar som bekjemper inntrengere. Dette forsvaret kalles for immunforsvaret, og består av hvite blodceller. Hvite blodceller finnes overalt i blodsystemet og lymfesystemet, og de fleste dannes i beinmargen i skjelettet. Det er flere ulike type hvite blodceller, men hovedgruppene er lymfocytter og fagocytter.

2. Hva består immunforsvaret av? Immunforsvaret består av hvite blodceller som stort sett er overalt i blodsystemet og lymfesystemet. Hovedgruppene er lymfocytter og fagocytter.

3. Hvilke oppgaver har fagocytter og lymfocytter? Fagocytter er også kalt en etecelle, fordi den «spiser» omtrent opp bakterien. Disse følger med blodet til stedene der mikroorganismene har slått seg ned, så trenger de gjennom blodveggen og spiser de rett og slett opp.

Lymfocytter er også kalt drepeceller/hukommelsesceller, fordi de dreper bakterien og husker sykdommen så man slipper å få den gjentatte ganger. Ikke alle hukommelsescellene lever like lenge, så noen sykdommer du allerede har hatt vil kunne oppstå. Lymfocyttene opptrer dersom fagocyttene ikke klarer å gjøre jobben sin. De jobber tregere, fordi de studerer bakteriens svake punkt, slik at de kan angripe det om det skulle være nødvendig.  Lymfocyttene lager et falskt antistoff som de sender ut, bakterien tror det er en celle og setter seg fast (akkurat som den blir koblet til antistoffet). På denne måten er det lettere for fagocytter å spise bakteriene opp.

4.Hvordan kan vi bli immune mot en smittsom sykdom? Beskriv hva som skjer i kroppen. Ikke alle lymfocytter deltar like aktivt i forsvaret. Mange av dem blir til hukommelsesceller som kan patrulere rundt i blodet i alt fra år til ut livet. Dersom samme type mikroorganisme prøver seg igjen, blir den gjenkjent av hukommelsescellen, slik at vi ikke vil få denne sykdommen om igjen. Da kaller vi oss immune mot sykdommen.