Fokusspørsmål , uke 12

1. Hvordan smitter bakterier og virus? Bakterier og virus smitter ved enten direkte eller indirekte kontakt. Direkte kontakt kan være for eksempel det å håndhilse, kysse eller klemme. Indirekte kontakt kan være for eksempel et dørhåndtak eller brusflaske. Smitte kan også overføres via dråpesmitte. Da blir vi smittet ved at noen hoster eller nyser, eller mat og vann. En kan også bli smittet av urene sprøyter.

Ikke alle bakterier er farlige, men faktisk helt nødvendige. F.eks. om vi lot en  nyfødt baby ligge i bakteriefrie rom, ville den ikke kunne leve opp. Vi er avhengige av bakterier for å opprettholde kroppsfunksjoner, som å fordøye maten eller på hudoverflaten(holder bakterier unna).

2. Hva mener vi med inkubasjonstid? Inkubasjonstid er da du er smittebærer, altså at du kan overføre sydommen til andre.

3. Hva kan du selv gjøre for å styrke immunforsvaret ditt? For å styrke ditt eget immunforsvar er det viktig å ha god personlig hygiene, som å vaske hendene etter toalettbesøk eller før man spiser, holde et lommetørkle foran munnen når man nyser eller nyse i armkroken. Det er også viktig å ha samfunnshygiene, som å ikke være i kontakt med syke mennesker, at kommunen renser drikkevannet, ta hånd om kloakk og avfall og kontrollere bakterieinnholder i maten(mattilsynet). Noen ganger kan man også bli smittet av at bakteriefloraen er annerledes enn man er vandt til. Andre lure ting å gjøre er å spise sunt(få i seg nok vitaminer, antioksidanter, stoffer osv), trene jevnlig, kle seg etter vær, få nok søvn og ta vaksiner. Noen vaksiner er ikke «nødvendig» å ta, fordi hver gang vi finner motmidler mor sykdommer, vil viruset svare med å utvikle et virus som er enda vanskeligere å bekjempe!

4.Hva menes med god hygiene? Har man god hygiene passer man på å vaske hendene før mat eller etter toalettbesøk, dusjer jevnlig, hoster og nyser i lommetørkle eller armkroken.

5. Hva skjer når vi vaksinerer oss? Når vi vaksinerer oss sender vi inn litt av den bakterien vi ønsker å unngå slik at kroppen lager en motstandskraft mot bakterien. Disse mikroorganismene er svekkede eller døde. Immunforsvaret registrerer de ukjente organismene, og de hvite blodcellene(fagocyttene) begynner å produsere antistoff mot dem.

FOKUSSPØRSMÅL

1. Hva er antibiotika, og hva brukes det mot? Antibiotika er en medisin mot bakteriesykdommer, og ikke mot virus. Antibiotika brukes mot alle typer bakterieinfeksjoner. Noen typer antibiotika er bredspektret. Det vil si det samme som at at de kan brukes til en rekke forskjellige bakterier. Andre typer er smalspektret, og de virker best mot bestemte bakterier. I dag snakkes det mye om at bruken av antibiotika må beregnes. Den største faren er at bakteriene etter hvet endrer seg, slik at de ikke lenger reagerer på antibiotika. Bakterien er da blitt motstandsdyktig eller resisente. At bakterier kan bli resisente har vi visst lenge, og vi har produsert mange nye typer antibiotikaer, men spørsmålet blir hvor lenge vi klarer å holde dette forspranget for bakteriene.

2.Hvilken forskjell er det på bredspektret og smalspektret antibiotka? Bredspektret kan brukes til en rekke forskjellige sykdommer og smalspektret betyr at de bare kan brukes til bestemte bakterier.

3. Hvorfor er det viktig å unngå overdrevent bruk av antibiotika? Fordi bakterier utvikler seg og blir resisente, slik at vi må produsere nye motmidler. Hvor lenge kan vi fortsette?

4. Nevn noen epidemier som er kjent fra tidligere tider, og noen som er aktuelle i dag. Epidimier er sykdommer som sprer seg svært raskt. Noen epidimier har drept millioner av menneskeliv. Mest kjent er svartedauden, som hjeret på midten av 1300-tallet. Inntil nylig trodde man at svartedauden ble spredt av rotter, men idag tror mange forskere at det er skyldt et virus. De syke fikk voldsomme smerter og blåsvarte flekker over hele kroppen, og de fleste døde etter noen få døgn. Spanskesyken(1917-1920) var en epidimi som var en ekstra kraftig influensa som tok livet av over 4 millioner mennesker verden over. Den rammet mange yngre mennesker. I dag er det hivviruset og malariaviruset som tar flest menneskeliv. Malariaparasitten overføres ved et myggstikk, og malariamyggen trives bare i varmestrøk, så det finnes ikke her i Norge. Hivviruset blir smittet under seksuell kontakt og blodoverføring.

5. Hvilket annet ord har vi for epidemi? Farsotter er et annet ord for epidemi.